Forråtnelse Ii

Råtning er en prosess der organisk materiale brytes ned av mikroorganismer og enzymer. Dette er en naturlig prosess som skjer i alle levende organismer og i miljøet.

En type forråtnelse er forråtnelse II, eller forråtnelse. Under forråtnelse II spaltes proteiner til aminosyrer under påvirkning av bakterier og andre mikroorganismer. Nedbrytningsprosessen produserer ulike kjemikalier, inkludert aminer. Aminer har en ubehagelig lukt og kan være giftige for levende organismer.

For å forhindre at mat råtner, er det nødvendig å følge reglene for oppbevaring og bearbeiding av produkter, samt bruke konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer for å forlenge holdbarheten til produktene.

Råtning er prosessen med biologisk nedbrytning av organiske stoffer under påvirkning av forskjellige mikroorganismer. Denne prosessen kan forekomme både i levende organismer og i miljøet.

Råtning oppstår vanligvis under høy temperatur og fuktighet, og i nærvær av oksygen. Under forfallsprosessen brytes proteiner ned til enklere forbindelser som aminosyrer, karbohydrater, lipider og andre stoffer. Disse stoffene kan brukes av andre organismer som mat.

Et av produktene av forfall er ammoniakk, som har en sterk og ubehagelig lukt.

Råtning refererer til en rekke prosesser som forekommer i levende vev, forårsaket av parasittiske mikroorganismer (bakterier, sopp eller protozoer) og ledsaget av endringer i den kjemiske sammensetningen (ulming) eller strukturell organisering (reproduksjon av parasitter). Det er I og II grader av forfall.

**Klass I.** Denne råtningsgraden er preget av trege, langsomme endrings- og forfallsprosesser. Prosessen er ledsaget av dannelsen av ammoniakk, hydrogensulfid og karbondioksid. Begynnelsen av forråtnelse gir en muggen lukt, men denne forsvinner vanligvis etter en stund og en tilstand av harpiksaktig lukt setter inn. Etter hvert som prosessen utvikler seg, frigjøres dråper av et klebrig stoff som ligner grøt av semulegryn fra vevene, deretter en flytende "såpeaktig" masse, som etter noen dager brytes ned til en illeluktende væske og gråhvitt pulver. Etter 7–9 dager, med langsom nedbrytning, vil materialet og